I papirutgaven av Aftenposten i går (fredag 7. august) skriver min samby(gd)ing og et av mine forbilder Unni Helland (lærer og skribent) under Debatt på side 5 et innlegg til valgkampen.
Jeg siterer:
«VALG. En ny profet Per har sett Afrika som et glimrende asylmottak. Kurdere, afghanere og palestinere, Afrika neste! For Per, han er og blir seg selv nok.»
Frp har kommet med et forslag som fler enn meg ikke er sikre på om vi kan ta alvorlig, men Helland gjør det, og hun har sitt innspill til det. Hun forteller om vårukene sine på Fjell skole i Drammen, hvor hun har hatt sine 27 3. klassinger fra Norge, Tyrkia, Marokko, Somalia, Pakistan, Kosovo og Brasil, som har spilt seg gjennom Peer Gynts eskapader med liv og lyst. Jeg kunne ønske meg å sitere alt (siden det ikke finnes på nettet), men nøyer meg med å sitere det hun skriver i lyrisk form:
«Jeg bergtas av denne vår Peer, og jeg spør:
Peer skaper spørsmål. Har vi funnet svar?
Er denne vår Peer blitt nasjonens far?
Er det kun egen navle vi ser?
Støpt i formen til Gyntske Peer?
– og elevene mine svarer, slik vår Peer begynner:
Du vil møte en Peer, og vet du, vi tror
at det nok bor
en slik liten Peer i fler’ og fler’.
Peer Gynt var dikter, løgner, en dott.
Peer Gynt var jentefuten som diktet alt så flott.
Peer Gynt var håpet, mor Aases sønn,
men lukket øret for morens bønn.
Peer Gynt er nordmann, men også verdensborger.
Peer Gynt er mennesket med gleder og med sorger.
Peer Gynt er hvit og brun og svart,
på flere kontinent han levde vilt og hardt.
Vi vil bygge broer og prøve vise dere
at det bor litt av Peer i flere og flere.
Er vi oss selv, eller oss selv nok?
Blir vi ansvarsløse i anonym flokk?
Vi vil være mennesker i solidaritet.
Vi vil vise omsorg fordi vi vet:
vi er ikke svarte, hvite eller brune,
nei, vi er ikke det.
Vi er oss selv – altså ganske enkelt
et vanlig menneske.»