Category Archives: Politikk og samfunn

NÅ ER DET NOK!

OPPROP til Regjering:

Førskolelærere = kvinner = barnehageansatte = idioter

Jeg er førskolelærer – jeg er kvinne – jeg er barnehageansatt – jeg er idiot

NÅ ER DET NOK!

De eneste gangene det er bra å være kvinne og barn – de eneste gangene det teller å være kvinner og barn – er i KRIG! Da heter det jo så fint at ”kvinner og barn må reddes først!” Men ELLERS! Ellers kan vi skvises så mye som det overhodet er mulig, og når det er gjort så skviser man oss litt til, bare sånn for sikkerhetsskyld.

Hva jeg snakker om?

Regjeringens gode takter (eh; gode tanker?) med å overlate til kommunene hvilke midler som skal overføres til barnehagene.

Hva betyr det? Hvem går det utover når kommunene og ikke staten er ansvarlig for å dele ut av en pengepott? Hæh? Visste du ikke det Kristin Halvorsen? Synd! Men da skal jeg fortelle deg det: DET GÅR UTOVER DE MINSTE I SAMFUNNET + DE SOM SØRGER FOR DERES VE OG VEL (’dannelse’ har Regjeringen bestemt at det skal hete nå – jada, jada, Regjeringen slår om seg med fine ord og tanker… eller var det takter?)! Det går så til de grader utover KVINNEARBEIDSPLASSER!

Men det gjør jo ikke noe – i hvert fall ikke når vi snakker om førskolelærere som er kvinner og barnehageansatt – vi snakker jo om idioter!

Idioter lar seg tråkke på, herse med, tar ikke igjen, men finner seg i det de får beskjed om at de skal tåle. Kommunen jeg tilhører har uttalt at ”vi må ikke bekymre oss!” Hæh? ”Bekymre oss!” Bare noen som regner at andre voksne ikke kan forstå hva som skjer, kan komme med en slik uttalelse.

Vi trodde vi nådde bunnen da barnetallet på avd gikk fra 18 til 22 barn

Vi trodde vi nådde bunnen da barnetallet gikk til 24 barn, til 28 barn, til 30 barn

Hele tiden fulgte allikevel antall voksne med proporsjonalt med barnetallet: 18 barn (over 3 år) = 3 voksne, 30 barn (over 2 ½ år vel og merke) = 5 voksne

MEN NÅ! Nå skal vi fortsatt ha 30 barn, men vi skal skjære ned på antall VOKSNE!

Vi skal kutte ut ALLE utgifter; ingen kurs, ingen faglige oppdateringer, ingen ekstra midler til barn med ekstra behov, ingen turer for barna – kanskje selv ikke skogsturer – fordi bemanningen ikke er god nok i forhold til sikkerhet, ingen førstehjelpskurs, osv. osv. osv. osv…….

Ikke bekymre oss?

La oss slutte å være idioter!

La oss slutte å la oss bli skviset, pint ut til ytterste tålegrense!

LA OSS MOBILISERER – LA OSS GÅ TIL KRIG – GENERALSTREIK – LA OSS VISE REGJERING OG KOMMUNE AT VI IKKE ER IDIOTER selv om vi er førskolelærere, kvinner og barnehageansatte!

VI VIL IKKE FINNE OSS I AT VI SOM SØRGER FOR DEN OPPVOKSENDE SLEKTS VE OG VEL SKAL SKVISES – NOK EN GANG – OG TYNES – NOK EN GANG!

Vi er førskolelærere – vi er kvinner – vi er barnehageansatte – men VI ER IKKE IDIOTER OG VI ØNSKER IKKE Å BLI BEHANDLET SOM DET!

NÅ ER DET NOK!

Kari Anna Sandvik

8. mars 2011

1 kommentar

Filed under Politikk og samfunn

Politikerne har begynt valgkampen..

Politikerne har begynt valgkampen, i hvert fall på tv.. den ene debatten følger den andre. Noen av oss blir ikke nødvendigvis klokere av hva de sier, eller blir sikrere på hva og hvem vi bør stemme fram til å lede oss..

Jeg har nettopp ryddet i mange papirer – fikk ånden over meg da jeg leste i DT at det (å rydde) ville bidra til «en rikere hverdag». Og det stemte! Jeg kom over mange fine dikt, blant annet et dikt av Harald Sverdrup som jeg bare MÅ dele med dere i disse ‘starten på valgkamptider’:

STEMMESEDDEL

Stem på havet,

stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,

stem på havets plankton og hvalenes kjærlighetskonserter,

stem på skrei, sild, sei og lodde.

Stem på grunnfjellet, stem på svaberg

og tankefulle utsikter,

stem på grunnvannet og Mose slag på berget,

stem på dype daler tonende som trompeter

av bygg og hvete,

stem på ballblom, barlind, kålrot og poteter.

Stem på skogen, stem på tjern med abbor, sik,

stem på Nordkapp, Son og Melsomvik.

Stem på byer med trær rundt alle hus

og solsikker i kjørebanene,

stem på langsommer biler med blomsterkasser på taket,

rødkløver og løvetann i hjulene

og solskinn i lyktene.

Stem på veiarbeiderenes ansikt av pergament

fordypet av hieroglyfer,

stem på hans armer av treskurd i solsvidd akantus.

Stem på murerens balansegang med stein på stein

stem på hammeren som slår inn sine argumenter

for en fremtid med hverdager, kjærlighetssøndager,

barn og sirkus.

Stem på bondens seige hav som syder mørkt

av møkk og metemark, i bølgeskavl på skavl bak traktoren.

Stem på samer, kvener, kvinner,

stem på Blomster-Ole, Eng-Marie, Eple-Anton,

Guri Fagergås og Vidar Vannmann.

Stem på dem som lever her om hundre år,

stem på din sønnesønns gråt,

stem på din datterdatters første smil.

Stem på dem som aldri får fred

før verden blir en munnfull fredeligere.

Stem på brannvesenet som prøver, med et sukk,

å slukke helvete.

 

Da gjenstår det bare å si: GODT VALG! når den tid kommer…

2 kommentarer

Filed under Politikk og samfunn

Dårlig råd eller en rikere hverdag?

”Slitsomt og stigmatiserende å ha dårlig råd” var overskriften på en av artiklene til Klikk.no Foreldre Nyhetsbrev, som jeg fikk på epost for noen dager siden.

– Jeg føler meg ikke fattig, men jeg har helt klart veldig dårlig råd, sier Cecilie Dahl (31).

Osloinnflytteren er alenemamma til Nadia (2).

Det er godt hun skriver at hun ikke føler seg fattig, Cecilie Dahl, men jeg har tråkket i lignende sko og kjenner meg godt igjen i følelsene av hvor slitsomt det er med å være i konstant underskudd på ”kronasje”. Jeg kunne ha skrevet kapital, men det gjør jeg ikke fordi jeg er av den oppfatning at kapital ikke bare handler om pengeverdi, men også om livsverdi.

Den som har fått barn har en stor menneskekapital. Den som er frisk har en stor helsekapital. Den som har venner har en stor vennekapital. Det samme gjelder for de som har familie, fast arbeid, godt husvære, nærhet til naturen (for de som setter det som en viktig verdi) og lignende kapitaler.

Jeg tror det er mange som kjenner seg igjen i følelsen som Cecilie Dahl beskriver. Hun er modig som tør å beskrive den, fordi det er sårbart og fordi kan være en nedverdigende følelse, en type underlegenhet.

Hvorfor jeg hadde lyst å kommentere artikkelen var fordi jeg skulle ønske at samfunnet (les: media) også ville vektlegge å beskrive ulike livsverdier som kapital. Men trenden er motsatt; alt blir ”kronasjeverdisatt” fra hva det koster å behandle kreftsyke pasienter hjemme til å reparere verneverdige bygninger. Alt i samfunnsøkonomien handler visst bare om kroner (øre behøver vi ikke lenger nevne!) og ikke om menneskelige verdier.

En rikere hverdag

Men så kom Drammens Tidende med en artikkel i sitt boligmagasin – også det for noen dager siden – hvor overskriften var ”Ryddige hjem bidrar til en rikere hverdag”. Hm!

Birgitte Lange har gitt ut en bok som heter ”Rikere hverdag. Glede her og nå” med flere hundre tips til hvordan man på enkle måter kan få  mer glede og glød inn i hverdagene. Ett av rådene er, kanskje noe overraskende, å rydde!

Hm! igjen. Jeg siterer videre:

– Det jeg har erfart, er at ytre kaos lett blir til et indre kaos. Det gir ro og oversikt å ha det ryddig har du en hyggelig bolig å komme hjem til, gjør det livet ditt bedre, mener Lange.

Artikkelen skriver videre om at dette starte med en nettside kalt flylady.net i 2001. Nettsiden bruker mye humor, og ryddeforslagene skal være gjennomførbare for selv den mest kaosrammede sjel…

Livsverdier

Ok; hva vil jeg med dette? Bare belyse hvordan verdier kan bli beskrevet i media, og hva som påvirker meg – og sikkert andre – til en positiv tankegang. Verdier handler ikke bare om penger, kroner, men minst like mye om ’det andre’; selve livet vi lever alene eller sammen med andre.

Legg igjen en kommentar

Filed under Politikk og samfunn

Min skjønne niese har Asperger syndrom

Min ene skjønne niese (jeg har fire skjønne nieser=jenter/unge damer som jeg er tante til) har Asperger syndrom. Men egentlig er det ikke det – syndromet – som jeg skal skrive om, jeg skal skrive om min ene skjønne niese. Her vil jeg kalle henne for Anna. Det er altså ikke det hun heter, men dere som kjenner meg vet hva hun heter og for dere som ikke kjenner meg spiller det ingen rolle.

‘Anna’ er langt opp i tyveårene. Hun fikk sin diagnose da hun var cirka nitten år. For henne var det en lettelse å få en «kjent» beskrivelse av hvordan hun selv opplever seg og sitt liv. Men en person som får en diagnose er jo ikke mer lik andre personer med samme diagnose enn andre personer med andre diagnoser er lik andre. Min kjære niese ‘Anna’ er en person som har en fantastisk evne til selvrefleksjon, en selvrefleksjon som kan danke ut enhver av de hundreder (?) personer som jeg kjenner. Jeg kunne ha nevnt mange eksempler, men det er ikke poenget her. Det som er poenget er noe hun fortalte meg i dag. Vi bor på hver vår kant av landet, men i dag har vi sett hverandre og fått være sammen i flere timer. Da er det lettere å prate om «alt» enn når vi bare snakker i telefonen.

Litt forhistorie: ‘Anna’ har gjort noe av videregående skole, men ikke alt. Hun ønsker – som «alle» andre å gjøre dette ferdig. Men er det lett? Å nei; å finne den riktige personen med nok backup i sin ledelse, som igjen har økonomiske midler, eller orker å mase (MASE!) om disse midlene, slik at ‘Anna’ kan få den faglige og menneskelige kompetansen som skal til for å kunne fullføre vgs på sine premisser (hva heter det på «fint»?) det er som å lete etter gull i elva når alle de andre gullgraverne avsluttet syv år før du kom.

Litt mer forhistorie: ‘Anna’ har prøvd seg på et uttall av (såkalte) tilrettelagte arbeidsplasser. Ja! jeg kaller de for «såkalte» tilrettelagte. Jeg var selv på besøk til en av de, og slik som ‘Anna’ ble tatt imot og «lagt til rette for» var bare en vits. Det var overhodet ikke på hennes premisser. Når man har et så stort sosialt handicap (som jeg vil kalle det å ha Asperger syndrom), blir man utrolig dyktig på å kjenne om andre godtar en eller ikke. ‘Anna’ er ikke alltid like god på å lese av ansiktsuttrykk eller kroppspråk, men hun sanser veldig andre menneskers indre holdning.

Nå har det vært slik en stund at ‘Anna’ har funnet seg tilrette på arbeidsplassen (den nyeste). Hun fortalte meg ulike ting som hun har jobbet med i forhold til sin personlige utvikling. Jeg vil ikke nevne det her, men jeg blir så imponert! Hva denne min kjære niese som bare er i tyveårene har ervervet seg av selvdisiplin og personlig utvikling. Det skal nevnes at hun har hatt mange tunge år med sterk angst, i tillegg til alle de andre utfordringene; som å se jevnaldrene studere, få seg kjæreste, sertifikat, reise på turer med venner… uendelig mange ting «alle de andre» gjør som ikke ‘Anna’ kan tenke på å kunne gjennomføre.. alene. ‘Anna’ har en fantastisk nærfamilie; foreldre og søsken som stiller opp hundre prosent. De er svært glad i hverandre, og er hverandres støtter i ett og alt. Ære være!

Til høsten har ‘Anna’ fått muligheten til å ta to fag på Voksenopplæringen. Er ikke det flott? Jo… men nå kommer det som er SÅ trist… ‘Anna’ jobber 50%, det er maks av det hun kan makte, og hun liker seg. Men målet hennes er jo å avslutte videregående skole, så derfor er det flott å få to fag nå, MEN hun klarer ikke både to fag + 50% jobb, når 50% er maks av det hun har kapasitet til. Vet dere hva hun får beskjed om????? «Take it or live it!» Hun får ikke lov å jobbe mindre enn 50%!!! Hva gir du meg??? Er det lov å stille slike betingelser? HVA? De to fagene utgjør 3 timer x 2 i uka. Det vil si ikke 3 skoletimer, men 3 klokketimer.

‘Anna’ er fortvilet. Hun sier at det å tenke på å skulle konsentrere seg om skolefagene vil kreve mye. Det krever enda mer å tenke på at hun må gå på jobb etter disse timene. Hun går (atter en) sommer i møte med usikkerhet for høsten og hvordan hun skal klare å takle den. Egentlig skulle hun fått lov å glede seg fordi hun endelig har en jobb hun liker, og fordi det ser ut til at hun kan få gjøre ferdig noe hun har som mål. Isteden gruer hun seg fordi det ikke blir tatt hensyn til hennes begrensning – hennes begrensede kapasitet – men hun blir overstyrt i en alder av mange-og-tyve år fordi hennes stemme ikke blir hørt!!! HVA?? Hvorfor kan hun ikke få være med å legge til rette for det hun selv makter? Er det ikke en menneskerett å få ha et liv hvor man har mulighet for å kjenne på mestring? Hva er hjelpeapparatet til for om ikke det er for at de menneskene man skal hjelpe kjenner seg møtt og hjulpet??

ALLE gode forslag mottas med takk!

6 kommentarer

Filed under Filosofi, Politikk og samfunn

Er det ekkelt å gi lån til kvinner?

For noen dager siden «reklamerte» jeg for lenken til Strømmestiftelsen http://www.levebrod.no på twitter, jeg stilte spørsmålet:

«Å kunne gi noen et gründerlån til 500kr http://levebrod.no/?did=9076863 Er ikke det flott, da?»

Jeg fikk denne responsen:

– «hvem får rentene av lånene som gis til disse kvinnene? Synes det er

ekkelt at det er lån, og kun gis til kvinner» –

Strømmestiftelsen, som er en av de humanitære organisasjonene som jeg støtter økonomisk, er en av de største på mikrofinanslån i land med dårlig økonomi. Dette arbeidet har jeg kunnet følge gjennom mange år, fordi stiftelsen sender ut god og konkret informasjon om sin virksomhet rundt om i verden. Desverre (?) har mange organisasjoner (også Strømmestiftelsen) opplevd at det er tryggest og sikrest å gi økonomisk støtte til kvinner framfor menn, da det viser seg at det er kvinnene som får mest ut av «kronene» de blir tildelt (her: i form av lån) i forhold til familiestørrelse og videreutvikling, blant annet.

Responsen ovenfor føltes så alvorlig i sin form at jeg valgte å henvende meg (på mail) til Strømmestiftelsen direkte, selv om jeg synes at jeg sitter inne med en del kunnskap om emnet, så er det de som kan dette best. Nedenfor har jeg gjengitt svaret jeg fikk:

Hei,

Og først, takk for engasjementet! Det er alltid veldig hyggelig når folk reklamerer og henvender seg til oss med spørsmål.

Til spørsmålet. Det korteste først, kvinner. Du kan lese mer om dette på vår hjemmeside på denne linken. Vi arbeider ikke bare med kvinner, men som du vil lese der, skal vi være seriøse i at vi vil utrydde fattigdom, må vi rette oss mot de fattigste og de som ikke får sjansen andre steder. Dette er kvinnene. I de landene Strømmestiftelsen har prosjekt, er det ikke vanlig at kvinnene arbeider slik som vi er vant til at det er. Det er hjemme og passer hus og barn. Mikrofinans er en mulighet for dem til å være med å bidra inn i familiens økonomi og på veien ut av fattigdom.

Og så til spørsmålet om renter. Dette kan du også lese mer om på vår hjemmeside her. Renter er egentlig ikke mer mystisk en at de er til for å dekke kostnader. For å drive MF virksomhet trenger man lønn til de som arbeider med det, for eksempel til leie av kontorer, til kjøp av motorsykler slik at låneoffiseren kan reise ut og hente tilbakebetalingen hos den fattige for å la den fattige miste timer på å reise selv osv. Ett av hovedmålene, og en grunntanke i det arbeidet vi er med å finansiere, er at det skal være langsiktig og vi skal være med og bygge opp et langsiktig tilbud. Dette betyr at de lokale samfunnene skal ha tilgang til MF så lenge de ønsker og trenger – i tiår framover. Dette skal ikke være avhengig av at vi gir dem penger. Vi skal være med og bygge opp og støtte blant annet gjennom opplæring. For at dette skal bli en realitet må kostnadene ved å drive MF dekkes av inntektene. Inntektene er i stor grad basert på rentene de får inn fra lånene de har lånt ut. Egentlig er ikke dette mystisk, det er det samme vi betaler for her i Norge. Rentenivået avhenger av ulike faktorer og kan ikke sammenliknes direkte på tvers av landegrensene. For eksempel er inflasjon en del av renten. Denne varierer voldsomt. I Norge har vi et mål om å nå 2,5% mens i Uganda er inflasjonen rundt 15 % akkurat nå.

Rentene skal altså bare betale for driften. Dette gjelder i det tilfellet hvor organisasjon er satt opp som en ”bank”, det som ofte kalles for en mikrofinansinstitusjon. I spare- og lånegruppene vi også finansierer (her sparer en gruppe av mennesker sammen i en boks. Deretter låner de fra boksen og betaler renter tilbake til gruppa), går alle rentene tilbake til gruppa og dem selv.

MF snur litt opp ned på vår ”tradisjonelle oppfatning” om at vi i Norge skal gi og den fattige skal motta. Vi har vokst opp med tanken om å dele. Vi har hatt bilde av fadderbarn på kjøleskapet, og fått beskjed om å spise opp maten for ellers sulter barna i Afrika. Skal fattigdommen utryddes må vi skape langsiktige og bærekraftige løsninger. Mikrofinans er broen for de fattige til å bli inkludert i den økonomiske sirkulasjon og ikke være dømt til å sitte utenfor det gode selskap med utstrakte hender.

Håper dette gir deg svar på spørsmålet.

Bare ta kontakt om du lurer på noe mer.

God forjulstid,

Hilsen,

Anja Elise Øijordsbakken Husebø | Advisor Microfinance

Strømmestiftelsen | Vi hjelper folk i gang.

mobil: +47 99 62 31 15 | epost: anjaelise.husebo@stromme.org

web: www.strommestiftelsen.no

4 kommentarer

Filed under Politikk og samfunn

Oss selv nok?

I papirutgaven av Aftenposten i går (fredag 7. august) skriver min samby(gd)ing og et av mine forbilder Unni Helland (lærer og skribent) under Debatt på side 5 et innlegg til valgkampen.

Jeg siterer:

«VALG. En ny profet Per har sett Afrika som et glimrende asylmottak. Kurdere, afghanere og palestinere, Afrika neste! For Per, han er og blir seg selv nok.»

Frp har kommet med et forslag som fler enn meg ikke er sikre på om vi kan ta alvorlig, men Helland gjør det, og hun har sitt innspill til det. Hun forteller om vårukene sine på Fjell skole i Drammen, hvor hun har hatt sine 27 3. klassinger fra Norge, Tyrkia, Marokko, Somalia, Pakistan, Kosovo og Brasil, som har spilt seg gjennom Peer Gynts eskapader med liv og lyst. Jeg kunne ønske meg å sitere alt (siden det ikke finnes på nettet), men nøyer meg med å sitere det hun skriver i lyrisk form:

«Jeg bergtas av denne vår Peer, og jeg spør: 

Peer skaper spørsmål. Har vi funnet svar?

Er denne vår Peer blitt nasjonens far?

Er det kun egen navle vi ser?

Støpt i formen til Gyntske Peer?

– og elevene mine svarer, slik vår Peer begynner:

Du vil møte en Peer, og vet du, vi tror

at det nok bor

en slik liten Peer i fler’ og fler’.

Peer Gynt var dikter, løgner, en dott.

Peer Gynt var jentefuten som diktet alt så flott.

Peer Gynt var håpet, mor Aases sønn,

men lukket øret for morens bønn.

Peer Gynt er nordmann, men også verdensborger.

Peer Gynt er mennesket med gleder og med sorger.

Peer Gynt er hvit og brun og svart,

på flere kontinent han levde vilt og hardt.

Vi vil bygge broer og prøve vise dere

at det bor litt av Peer i flere og flere.

Er vi oss selv, eller oss selv nok?

Blir vi ansvarsløse i anonym flokk?

Vi vil være mennesker i solidaritet.

Vi vil vise omsorg fordi vi vet:

vi er ikke svarte, hvite eller brune,

nei, vi er ikke det.

Vi er oss selv – altså ganske enkelt

et vanlig menneske.»

1 kommentar

Filed under Politikk og samfunn

Forventninger til ny stortingsmelding :-)

Nå skal vi ha fem år med kvalitet og innhold i barnehagen, sier kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2009/barnehagemedlingen.html?id=564198

MIN OPPFORDRING:

1) sats på kvalitet av tester som redskap for kartlegging av barn som vi ønsker å gi ekstra støtte til i form av ressurser og ditto oppfølging

2) sats på økt kompetanse i forhold til almennpedagogikken i barnehagen i form av etterutdanning av alt personale

3) sats på høyere pedagogtetthet

LYKKE TIL Bård V!

http://www.barnehage.no/no/Nyheter/3480/Juni/–Flere-rapporter-gir-ikke-bedre-kvalitet/Post.aspx?epslanguage=NO

Jeg oppfordrer opposisjonen til å komme med et konkret forslag til en god framdrift av dagens barnehager med det som mål at det offentlige sikrer et godt allmennpedagogisk tilbud i barnehagene, framfor å bare rette kritikk til den sittende regjeringen når denne endelig setter fokus på å øke kvaliteten i barnehager?

Legg igjen en kommentar

Filed under Politikk og samfunn