Monthly Archives: juni 2010

Bloggcamp med de unge :-)

Dag 1 – fredag 25/6 2010

Vi pakket sekker, soveposer og telt, og benyttet NSBs komfort til Sørlandets perle. Joda; vi har en bil, men vi har også kundekort på toget, og benytter det så ofte som mulig!

Dag 2 – lørdag 26/6 2010

Vi sov godt i vårt nyinnkjøpte telt i Bloggcamp’en, på Odderøya i Kristiansand, med nyyydelig vær. Vi er «de gamle» sammen med de unge, og vi kjenner oss sååå godt ivaretatt og inkludert 🙂 Dette blir spennende!

Jeg ser fram til å møte andre bloggere, twittervenner og lære nytt. Samboer Even er kanskje ikke like ivrig blogger som meg, men han får sikkert inspirasjon her. Hvert fall koser han seg!

Scenen til bloggcamp’en ligger i idylliske Bendiksbukta, og den første til å holde foredrag var Cecilie Staude fra BI, om:  ‘Blogg – ditt personlige varemerke’.

Kristin Oudmayer var neste kvinne, om: ‘Fra blogginnlegg til bok’ – hennes vei via blogg til å bli forfatter av ‘Fordi jeg fortjener det’, også kalt Mobbeboka.

Jeg blir stolt av å høre dyktige damer som holder foredrag, i tillegg til at jeg suger til meg av lærdom!

Moro også å høre ‘bloggnytt’ fra Sverige; Simon Sund og fra USA; Arnt Eriksen. Workshopen var nyttig og spennende; her fikk vi være sammen med «gutta boys» fra blogg.no. Fint å kunne stille spørsmål om det en selv er opptatt av og lurer på, og få andres innspill med en gang.

For meg var det ekstra hyggelig å møte Kristin Oudmayer (‘vrangest’ på twitter) og Célin Thommesen (‘sjefsengel’), siden jeg har tvitret med de et helt år! Vi delte ut hjertelige klemmer til hverandre, og fikk pratet litt. Men siden Even og jeg var litt trøtte på lørdagskvelden mistet vi derfor sosialt samvær og en flott konsertopplevelse med de andre deltakerne, men men…

Dag 3 – søndag 27/6 2010

Even og jeg puttet propper i ørene da vi la oss i teltet, og sov godt den natten også. Vi koste oss videre denne siste bloggcampdagen med hyggelige mennesker og vidunderlig vær 🙂 Super kombinasjon med faglig innputt og nye bekjentskaper!

Martin Bekkelund og Even Sandvold Roland hadde innlegg om ‘Opphavsrett på internett og forbrukermakt’. Veldig moro å høre «historier fra virkeligheten», samt få god info om viktig tema. Videre fikk vi besøk av Stormberggründeren Steinar J. Olsen som – i tillegg til å holde foredrag om ‘Trenger en bedrift blogg, Facebook og Twitter?’ – også tok et lite filmklipp hvor Even og jeg sitter til venstre (foran Steinar), og Célin sitter til høyre 🙂

Thomas Moen & co fortjener en stor takk for vel gjennomført Bloggcamp 2010!

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Kultur

Min skjønne niese har Asperger syndrom

Min ene skjønne niese (jeg har fire skjønne nieser=jenter/unge damer som jeg er tante til) har Asperger syndrom. Men egentlig er det ikke det – syndromet – som jeg skal skrive om, jeg skal skrive om min ene skjønne niese. Her vil jeg kalle henne for Anna. Det er altså ikke det hun heter, men dere som kjenner meg vet hva hun heter og for dere som ikke kjenner meg spiller det ingen rolle.

‘Anna’ er langt opp i tyveårene. Hun fikk sin diagnose da hun var cirka nitten år. For henne var det en lettelse å få en «kjent» beskrivelse av hvordan hun selv opplever seg og sitt liv. Men en person som får en diagnose er jo ikke mer lik andre personer med samme diagnose enn andre personer med andre diagnoser er lik andre. Min kjære niese ‘Anna’ er en person som har en fantastisk evne til selvrefleksjon, en selvrefleksjon som kan danke ut enhver av de hundreder (?) personer som jeg kjenner. Jeg kunne ha nevnt mange eksempler, men det er ikke poenget her. Det som er poenget er noe hun fortalte meg i dag. Vi bor på hver vår kant av landet, men i dag har vi sett hverandre og fått være sammen i flere timer. Da er det lettere å prate om «alt» enn når vi bare snakker i telefonen.

Litt forhistorie: ‘Anna’ har gjort noe av videregående skole, men ikke alt. Hun ønsker – som «alle» andre å gjøre dette ferdig. Men er det lett? Å nei; å finne den riktige personen med nok backup i sin ledelse, som igjen har økonomiske midler, eller orker å mase (MASE!) om disse midlene, slik at ‘Anna’ kan få den faglige og menneskelige kompetansen som skal til for å kunne fullføre vgs på sine premisser (hva heter det på «fint»?) det er som å lete etter gull i elva når alle de andre gullgraverne avsluttet syv år før du kom.

Litt mer forhistorie: ‘Anna’ har prøvd seg på et uttall av (såkalte) tilrettelagte arbeidsplasser. Ja! jeg kaller de for «såkalte» tilrettelagte. Jeg var selv på besøk til en av de, og slik som ‘Anna’ ble tatt imot og «lagt til rette for» var bare en vits. Det var overhodet ikke på hennes premisser. Når man har et så stort sosialt handicap (som jeg vil kalle det å ha Asperger syndrom), blir man utrolig dyktig på å kjenne om andre godtar en eller ikke. ‘Anna’ er ikke alltid like god på å lese av ansiktsuttrykk eller kroppspråk, men hun sanser veldig andre menneskers indre holdning.

Nå har det vært slik en stund at ‘Anna’ har funnet seg tilrette på arbeidsplassen (den nyeste). Hun fortalte meg ulike ting som hun har jobbet med i forhold til sin personlige utvikling. Jeg vil ikke nevne det her, men jeg blir så imponert! Hva denne min kjære niese som bare er i tyveårene har ervervet seg av selvdisiplin og personlig utvikling. Det skal nevnes at hun har hatt mange tunge år med sterk angst, i tillegg til alle de andre utfordringene; som å se jevnaldrene studere, få seg kjæreste, sertifikat, reise på turer med venner… uendelig mange ting «alle de andre» gjør som ikke ‘Anna’ kan tenke på å kunne gjennomføre.. alene. ‘Anna’ har en fantastisk nærfamilie; foreldre og søsken som stiller opp hundre prosent. De er svært glad i hverandre, og er hverandres støtter i ett og alt. Ære være!

Til høsten har ‘Anna’ fått muligheten til å ta to fag på Voksenopplæringen. Er ikke det flott? Jo… men nå kommer det som er SÅ trist… ‘Anna’ jobber 50%, det er maks av det hun kan makte, og hun liker seg. Men målet hennes er jo å avslutte videregående skole, så derfor er det flott å få to fag nå, MEN hun klarer ikke både to fag + 50% jobb, når 50% er maks av det hun har kapasitet til. Vet dere hva hun får beskjed om????? «Take it or live it!» Hun får ikke lov å jobbe mindre enn 50%!!! Hva gir du meg??? Er det lov å stille slike betingelser? HVA? De to fagene utgjør 3 timer x 2 i uka. Det vil si ikke 3 skoletimer, men 3 klokketimer.

‘Anna’ er fortvilet. Hun sier at det å tenke på å skulle konsentrere seg om skolefagene vil kreve mye. Det krever enda mer å tenke på at hun må gå på jobb etter disse timene. Hun går (atter en) sommer i møte med usikkerhet for høsten og hvordan hun skal klare å takle den. Egentlig skulle hun fått lov å glede seg fordi hun endelig har en jobb hun liker, og fordi det ser ut til at hun kan få gjøre ferdig noe hun har som mål. Isteden gruer hun seg fordi det ikke blir tatt hensyn til hennes begrensning – hennes begrensede kapasitet – men hun blir overstyrt i en alder av mange-og-tyve år fordi hennes stemme ikke blir hørt!!! HVA?? Hvorfor kan hun ikke få være med å legge til rette for det hun selv makter? Er det ikke en menneskerett å få ha et liv hvor man har mulighet for å kjenne på mestring? Hva er hjelpeapparatet til for om ikke det er for at de menneskene man skal hjelpe kjenner seg møtt og hjulpet??

ALLE gode forslag mottas med takk!

6 kommentarer

Filed under Filosofi, Politikk og samfunn