Monthly Archives: desember 2009

TANKER VED EI BARNESENG

Jeg ryddet litt i noen papirer og kom over dette nydelige diktet, som jeg hadde fått på mail for fem år siden.

Jeg søkte på google og kom først til denne fine bloggen http://bdicte.blogspot.com/

Prøvde å søke på nytt, men kom bare til den bloggen som Bdicte hadde lenket sin til, nemlig http://christinesinterior.blogspot.com/

Men: hvem er forfatteren?

Tanker ved ei barneseng

Det er kveld, eg står ved senga til guten min.
Eg undrande ser, er du sovna alt, sovna
Før eg rakk inn å be kveldsbøn med deg
–Og seia godnatt?
Det er berre ei lita tid sidan du ropa:
«Kom inn til meg mor, det er noko eg vil seia deg».
Røysta mi var vel litt trøytt, litt hard
Då eg svara: «Ja, vent no litt,
– Eg lyt rydda etter deg først».
Der låg leker og bøker og klær overalt.
Eg rydda og kav, «sjå no er eg ferdig,
– No kjem eg til deg».
Då svara du ikkje, nei for du søv.
Eg vart så liten, så fattig så veik.
Her eg står ved du kvite seng,
Du trudde vel det no at mor deg sveik.
Kvifor gjekk eg ikkje med det same du ropa?
Eg kunne vel rydda etterpå då du var sovna.
No fekk eg ikkje veta kva det var du ville.
Var du sorgfull for noko, eller glad?
Skulle du fortelja om den vesle daude fuglen du fann på vegen,
eller kor katten gjekk hen
Då du let han ut i stad?
Skulle eg fortelje om engler, om himlen,
– Eller om stjerna som tindra so klårt?
Eg får kje veta det no, du søv.
Snart er du stor, vert vaksen, fer ut.
-Du treng ikkje ropa på mor.
Du er ikkje lengre min vesle gut, eg veit vel knapt-
Kvar du for, her eg sit aleine i stova.
Ho er fjelga og fin no
– Der ligg ikkje leiker og sleng.
Då tenkjer eg vel: Kvifor masa eg slik?
Kvifor hadde eg så lita ei tid?
Kva gjorde vel rotet mot det å få kjenna-
To barnearmer om halsen min,
Og ein munn så varm imot øyra kviskra:
«Mor eg er guten din».
Eg luter meg ned. Då ser eg ein tåre som ligg
Her på kinn. Ho bivrar og skjelv før ho renn.
Eg stryk deg så fint over luggen din.
«Tilgjev meg, guten min».
Då våknar du brått og sler auga opp.
Du dreg meg så fast ned til deg.
Og munnen kviskrar mot kinnet mitt:
«Eg er så glad i deg mor, det var det eg ville seia deg.»

2 kommentarer

Filed under Barn

Er det ekkelt å gi lån til kvinner?

For noen dager siden «reklamerte» jeg for lenken til Strømmestiftelsen http://www.levebrod.no på twitter, jeg stilte spørsmålet:

«Å kunne gi noen et gründerlån til 500kr http://levebrod.no/?did=9076863 Er ikke det flott, da?»

Jeg fikk denne responsen:

– «hvem får rentene av lånene som gis til disse kvinnene? Synes det er

ekkelt at det er lån, og kun gis til kvinner» –

Strømmestiftelsen, som er en av de humanitære organisasjonene som jeg støtter økonomisk, er en av de største på mikrofinanslån i land med dårlig økonomi. Dette arbeidet har jeg kunnet følge gjennom mange år, fordi stiftelsen sender ut god og konkret informasjon om sin virksomhet rundt om i verden. Desverre (?) har mange organisasjoner (også Strømmestiftelsen) opplevd at det er tryggest og sikrest å gi økonomisk støtte til kvinner framfor menn, da det viser seg at det er kvinnene som får mest ut av «kronene» de blir tildelt (her: i form av lån) i forhold til familiestørrelse og videreutvikling, blant annet.

Responsen ovenfor føltes så alvorlig i sin form at jeg valgte å henvende meg (på mail) til Strømmestiftelsen direkte, selv om jeg synes at jeg sitter inne med en del kunnskap om emnet, så er det de som kan dette best. Nedenfor har jeg gjengitt svaret jeg fikk:

Hei,

Og først, takk for engasjementet! Det er alltid veldig hyggelig når folk reklamerer og henvender seg til oss med spørsmål.

Til spørsmålet. Det korteste først, kvinner. Du kan lese mer om dette på vår hjemmeside på denne linken. Vi arbeider ikke bare med kvinner, men som du vil lese der, skal vi være seriøse i at vi vil utrydde fattigdom, må vi rette oss mot de fattigste og de som ikke får sjansen andre steder. Dette er kvinnene. I de landene Strømmestiftelsen har prosjekt, er det ikke vanlig at kvinnene arbeider slik som vi er vant til at det er. Det er hjemme og passer hus og barn. Mikrofinans er en mulighet for dem til å være med å bidra inn i familiens økonomi og på veien ut av fattigdom.

Og så til spørsmålet om renter. Dette kan du også lese mer om på vår hjemmeside her. Renter er egentlig ikke mer mystisk en at de er til for å dekke kostnader. For å drive MF virksomhet trenger man lønn til de som arbeider med det, for eksempel til leie av kontorer, til kjøp av motorsykler slik at låneoffiseren kan reise ut og hente tilbakebetalingen hos den fattige for å la den fattige miste timer på å reise selv osv. Ett av hovedmålene, og en grunntanke i det arbeidet vi er med å finansiere, er at det skal være langsiktig og vi skal være med og bygge opp et langsiktig tilbud. Dette betyr at de lokale samfunnene skal ha tilgang til MF så lenge de ønsker og trenger – i tiår framover. Dette skal ikke være avhengig av at vi gir dem penger. Vi skal være med og bygge opp og støtte blant annet gjennom opplæring. For at dette skal bli en realitet må kostnadene ved å drive MF dekkes av inntektene. Inntektene er i stor grad basert på rentene de får inn fra lånene de har lånt ut. Egentlig er ikke dette mystisk, det er det samme vi betaler for her i Norge. Rentenivået avhenger av ulike faktorer og kan ikke sammenliknes direkte på tvers av landegrensene. For eksempel er inflasjon en del av renten. Denne varierer voldsomt. I Norge har vi et mål om å nå 2,5% mens i Uganda er inflasjonen rundt 15 % akkurat nå.

Rentene skal altså bare betale for driften. Dette gjelder i det tilfellet hvor organisasjon er satt opp som en ”bank”, det som ofte kalles for en mikrofinansinstitusjon. I spare- og lånegruppene vi også finansierer (her sparer en gruppe av mennesker sammen i en boks. Deretter låner de fra boksen og betaler renter tilbake til gruppa), går alle rentene tilbake til gruppa og dem selv.

MF snur litt opp ned på vår ”tradisjonelle oppfatning” om at vi i Norge skal gi og den fattige skal motta. Vi har vokst opp med tanken om å dele. Vi har hatt bilde av fadderbarn på kjøleskapet, og fått beskjed om å spise opp maten for ellers sulter barna i Afrika. Skal fattigdommen utryddes må vi skape langsiktige og bærekraftige løsninger. Mikrofinans er broen for de fattige til å bli inkludert i den økonomiske sirkulasjon og ikke være dømt til å sitte utenfor det gode selskap med utstrakte hender.

Håper dette gir deg svar på spørsmålet.

Bare ta kontakt om du lurer på noe mer.

God forjulstid,

Hilsen,

Anja Elise Øijordsbakken Husebø | Advisor Microfinance

Strømmestiftelsen | Vi hjelper folk i gang.

mobil: +47 99 62 31 15 | epost: anjaelise.husebo@stromme.org

web: www.strommestiftelsen.no

4 kommentarer

Filed under Politikk og samfunn