Monthly Archives: august 2009

Å bli forstått

Noen ganger kan det være bedre å skrive ned det man har lyst å fortelle sin(-e) kjære, venner eller kollegaer, eller hvem det måtte være, enn å si det bust ut. Da får man tenkt seg om, sett det selv på «trykk» og forhåpentligvis formulert seg på en akseptabel måte.

For mange år siden jobbet jeg i et bokollektiv med en gjeng flotte arbeidskollegaer. Vi hadde «verdens beste» sjef/leder og han kunne ikke få sagt det ofte nok at:

1) Når dere tror at dere vet hva den andre tenker, så spør allikevel alltid først. De aller fleste misforståelser og konflikter kommer av at vi tror vi vet, og at vi glemmer å spørre. For; når vi spør så oppdager vi at det ikke forholdt seg slik som vi trodde med den andre. Og; enda bedre: vi slipper å komme i konflikt på grunn av en misforståelse.

2) Når vi føler oss forulempet og/eller urettferdig behandlet snakk bare for deg selv, og forklar bare dine følelser. Ikke snakk for den andre eller beskriv den andre. Si hva du selv føler, hva det som har skjedd/ikke skjedd gjør med deg. Da slipper du at den andre går i forsvar. I steden kan dere få en god samtale og forhåpentligvis komme til en oppklaring og/eller en forsoning i saken.

Dette synes jeg er gode mellommenneskelige leveregler, som jeg prøver å følge. Det holder hardt noen ganger, men det er verdt «innsatsen». Det gir meg større innsikt i andres tanker, og jeg tror jeg lærer meg å vise mer respekt for andres følelser og intensjoner.

Nedenfor har jeg lagt et slikt «skriv» til min kjære i forhold til noe som jeg opplevde vanskelig en gang.

Vi skulle på en tur med hans nærmeste familie, som de hadde ønsket seg, og jeg ville gjøre ham oppmerksom på at det var viktig for meg at han følte ansvaret for de slik at jeg bare kunne «være med». Jeg har så mange jeg har «ansvar» for at det noen ganger er godt å slippe. Derfor hadde jeg – trodde jeg – lagd en avtale med ham om at han måtte huske på at det var hans familie vi skulle reise med. Det gikk ikke så veldig bra syns jeg. Jeg følte at han allikevel overlot mesteparten av «sosialtjenesten» til meg… og så skrev jeg dette etterpå:

Jeg er opprørt nå, fordi det koster meg mye å prøve å være rolig samtidig som jeg prøver å fortelle noe på en slik måte at jeg blir forstått, og jeg tenker på sist jeg gjorde det hvor du syntes jeg lagde «et stort nummer» ut av noe som du syntes var lite.

Det er vanskelig. Jeg får pustebesvær.

Selv om du synes du har forstått meg, så opplever jeg meg ikke forstått. Det er lettere for meg å forholde meg rolig når jeg skriver det jeg vil si. Det har alltid vært vanskelig for meg når jeg føler jeg ikke blir forstått. Jeg klarer ikke å blåse i det. Jeg bruker mye energi på å prøve å bli forstått.

Da jeg spurte deg om du hadde glemt det jeg snakket om før vi reiste, opplevde jeg det som at stemmen din signaliserte en irritasjon. Du sa nå etterpå at det ikke var meningen, men både kroppsspråket ditt og stemmen din tydet på det. Det er sikkert slik at det ikke var intensjonen din å bli irritert, men da lurer jeg på om det allikevel var følelsen din som du ikke kjente fordi du gjerne ville ha en god intensjon. Dette blir uærlig for meg. Ikke bevisst uærlig, men undertrykt og ubevisst uærlig. (Det samme som jeg etter din mening lagde ”et stort nummer” ut av sist jeg var like opprørt som nå.)

Det er forferdelig viktig for meg at du også tør å kjenne på dine ubehagelige følelser.

Hvorfor jeg vil vite hva du tenker om det jeg sa før vi reiste er rett og slett – enkelt og greit – fordi jeg vil vite hva jeg skal si før neste gang vi skal ha en slik happening som i dag. Jeg trodde jeg hadde ”forsikret meg” mot uoverensstemmelser oss imellom ved å ”lage” en avtale før vi reiste. Slik min opplevelse ble, føler jeg at jeg bommet ganske grundig og derfor vil avklare noe allerede nå. Det er godt mulig at det er en for vanskelig oppgave, men for meg var det viktig å ta det opp siden jeg følte at jeg ikke ble forstått.

Kan vi være enige om at

– det virker mer uhøflig og sært om jeg går alene når vi har avtalt å være sammen med din familie enn at du gjør det, og at vi derfor ikke er likestilt i den settingen?

– det å ha en intensjon om noe fører ikke alltid til samme handling som intensjonen var?

– det vi håper vi signaliserer kan oppfattes annerledes enn det vi håper, fordi mottaker av signalene leser det som kroppen og stemmen ytrer, og ikke ordene som kommer ut av munnen vår?

– det er den som har problemet som får lov å bestemme om det er et stort eller lite problem?

Min kjære leste dette mens jeg holdt på med noe på kjøkkenet. Han fikk lese og tenke i fred og ro. Jeg var blitt rolig fordi jeg følte at jeg hadde fått uttrykt meg forståelig, og etterpå fikk vi en god samtale. Han kunne godt se (bokstavelig talt!)hva jeg tenkte når han fikk lese det.

Det ble en god kveld 🙂

Prøv det du også – lykke til!

4 kommentarer

Filed under ALVEN

Oss selv nok?

I papirutgaven av Aftenposten i går (fredag 7. august) skriver min samby(gd)ing og et av mine forbilder Unni Helland (lærer og skribent) under Debatt på side 5 et innlegg til valgkampen.

Jeg siterer:

«VALG. En ny profet Per har sett Afrika som et glimrende asylmottak. Kurdere, afghanere og palestinere, Afrika neste! For Per, han er og blir seg selv nok.»

Frp har kommet med et forslag som fler enn meg ikke er sikre på om vi kan ta alvorlig, men Helland gjør det, og hun har sitt innspill til det. Hun forteller om vårukene sine på Fjell skole i Drammen, hvor hun har hatt sine 27 3. klassinger fra Norge, Tyrkia, Marokko, Somalia, Pakistan, Kosovo og Brasil, som har spilt seg gjennom Peer Gynts eskapader med liv og lyst. Jeg kunne ønske meg å sitere alt (siden det ikke finnes på nettet), men nøyer meg med å sitere det hun skriver i lyrisk form:

«Jeg bergtas av denne vår Peer, og jeg spør: 

Peer skaper spørsmål. Har vi funnet svar?

Er denne vår Peer blitt nasjonens far?

Er det kun egen navle vi ser?

Støpt i formen til Gyntske Peer?

– og elevene mine svarer, slik vår Peer begynner:

Du vil møte en Peer, og vet du, vi tror

at det nok bor

en slik liten Peer i fler’ og fler’.

Peer Gynt var dikter, løgner, en dott.

Peer Gynt var jentefuten som diktet alt så flott.

Peer Gynt var håpet, mor Aases sønn,

men lukket øret for morens bønn.

Peer Gynt er nordmann, men også verdensborger.

Peer Gynt er mennesket med gleder og med sorger.

Peer Gynt er hvit og brun og svart,

på flere kontinent han levde vilt og hardt.

Vi vil bygge broer og prøve vise dere

at det bor litt av Peer i flere og flere.

Er vi oss selv, eller oss selv nok?

Blir vi ansvarsløse i anonym flokk?

Vi vil være mennesker i solidaritet.

Vi vil vise omsorg fordi vi vet:

vi er ikke svarte, hvite eller brune,

nei, vi er ikke det.

Vi er oss selv – altså ganske enkelt

et vanlig menneske.»

1 kommentar

Filed under Politikk og samfunn

Mot en verden av lys

For den som elsker

er årstidene åpne dører

og du skal gå inn


Og alt du elsker

skal gro av deg

hvis du har tid og tør

elske alt som gror i deg


For du er den

som elsker og blir elsket

den som sår og blir sådd

Mot en verden av lys er ditt live

Både kimen og mørket

Stein Mehren

Legg igjen en kommentar

Filed under Filosofi