Nytelse

Nytelse kommer når kontrasten(-e) viser seg.

Når du har strevet gjennom mange år og passet på at barna dine har det bra; får mat, omsorg, oppfølging, gått på foreldremøter, lagd i stand til bursdagsfester, fulgt de til skitrening og vært fotballoppmann (selv om du ingenting kunne om det!) og så videre, og så videre. Når du da kan bestemme (nesten) helt over din egen tid, hvert fall når du har ferie og er på ei seter helt alene. Da gjør det ikke noe om du ikke står opp før du orker det, spiser før du har kroppsvasket deg, setter deg ut på trammen med ei god bok fordi det er sol, istedenfor å sette deg til å skrive (som den opprinnelige planen var) på den fagboka du satser på å komme i mål med snart… og så, når det kommer noen regndrypp; gå inn igjen i seterstua og ta seg litt mer kaffe fra termosen.

Nytelse har ikke bare med sex, sensualitet eller inntak av mat å gjøre.

Hvis du har sittet i nesten 2 timer på en buss, uten toalett, og du egentlig måtte på do før du reiste… ja, da er det nytelse å få gått på do, om ikke annet så for å få tisset! Og når det gjelder slike toaletting; det er nok ikke alle som er enige med meg, men jeg nyter utsikten fra utedoen på setra. Der kan jeg ha døra åpen og skue (det passer med et gammeldags ord her) ut på ei diger blomstereng, med fjellfuruer bak og nakne fjell bakom der igjen. Det er som i et eventyr, og dette er ikke klisjé. Asbjørnsen og Moe gikk faktisk rundt i disse traktene og samlet, skrev og tegnet illustrasjoner til eventyrsamlingene sine. (På skriftspråket mitt merker jeg at jeg for tida er preget av nynorsken i boka jeg leser. Nynorsken som igjen påvirker meg til å hente opp igjen noen av mine ”glemte” barndomsgloser fra oppveksten i Ringsaker. Boka jeg leser er for øvrig ’Saman er ein mindre aleine’ av franske Anna Gavalda. På baksida av boka står det blant annet: ”Det er ein kjærleiksroman, ein roman om livet, om relasjonar og kokkekunst.” Forfatteren har en – for meg – veldig spesiell muntlig måte å skrive på som jeg kjenner er en måte jeg selv kunne ønske å få til. Veldig sjarmerende! Digresjon slutt…) Tilbake til hvorfor det er en nytelse å se ut av dodøra: Jeg liker å se på alle stråene i enga, stråene som stikker langt opp over blomstene under seg, de duver så mykt, de duver i takt, de duver så vennlig og muntert i den lille trekken som hele tiden beveger seg ned fra fjellet og over dem på enga. Kanskje er det på grunn av lyset i stråene at det hele virker så blidt og så lite aggressivt? Når jeg ser riktig nøye etter kan det se ut som de spiller musikk, alle spiller på lag, ingen alene, de er sammen, alt og alle spiller sammen.

En annen nytelse som jeg aldri ”kommer over” er da jeg hadde syklet opp Valdres, med tjue kilo bagasje, bestående av blant annet telt, sovepose, stormkjøkken, varme klær etc. etc., på vei til Bygdin. På vei og på vei, sykkelturen var både veien og målet, men jeg hadde satt meg fore å komme til Bygdin, til fjellet. Været var upåklagelig (tror jeg må skrive mer om akkurat den sykkelturen siden også), jeg syklet alene (det er best; ingen som klager, ingen som er bedre enn meg, ingen som ikke liker det jeg vil..) og i bakkene opp mot Beitostølen ble jeg ganske så svett. Planen var å spise en bedre middag på Beito, med ditto godt drikke (dét går jo fint når man bare sykler!), men greia var altså at jeg var ganske svett… Da er det nytelsen kommer inn i bildet nok en gang; der helt inntil veien rant en frisk bekk, fjellbekk med klissrent fjellvann. Kaldt, ja, men «friskt og muntert» (som faren til ungene mine ville ha sagt). Jeg gikk ned i veigrøfta, kledde av meg… eeh, ikke trusa, men alt det andre, og stod med svette varme føtter i rennende fjellvann og vasket meg med såpe, og skylte alt av i like rent, kaldt vann, og … herlighet! O, salighet! Ikke på det beste luksushotell du kan gi meg i denne verden fantes bedre nytelse akkurat der og da! Forstår du hva jeg mener?

Jeg spiste en god middag, drakk et godt glass til og var veeeeldig fornøyd med tilværelsen.

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Filosofi

2 responses to “Nytelse

  1. Hva kan man kommentere på en slik post? Ikke så mye. Fordi det var så flott. Og så nært, ekte og reflektert. Og når det er så flott, blir man litt stum. Men jeg smiler.

  2. Kari Anna Sandvik

    Åååå TUSEN takk!
    Så utrooolig hyggelige ord, og jeg blir helt rørt her jeg sitter. Dette varmet så ekstra godt i dag 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s