Fjelliv

Den gamle mannen på nabosetra svinger ljåen; svusj, svusj. Gresset legger seg mykt og villig ned etter hvert som det blir kuttet av. Det er kveld, men fortsatt sommerlyst. Min seter denne sommeren ligger et stykke opp fra veien, med utsyn til fjella mot øst, sør og vest. Den gamle hilser til skyggelua da jeg går forbi. Han krummer ryggen lett, heiser skuldrene litt og lar ljåen gå i en jevn bue, fra side til side, mens føttene beveger seg i samme takt.

setra

Mot vest henger skyene helt ned i fjelltoppene. Fra stuebordet har jeg utsikt mot østfjella, og ser de tegnes skarpt mot den klare horisonten. Enga inntil setra venter på å bli slått. Den vokser tett. Marikåpe nederst, Kvitkløver over den, så Rødkløver over den igjen, og mykt duvende i kveldstrekken strekker sølvaks og strå seg med lange, smale kropper. Innimellom lyser det gult av Smørblomster. Riddersporer står staute i en tett sirkelformasjon ved utkanten av skigarden.

Ridderspore

Tett fjellfuruskog omkranser enga på to sider, men trærne er ikke høyere enn at jeg lett kan se over de fra der jeg sitter ved vinduet. På den tredje siden står spinkel bjørkeskog, med svarte stammer fra nedbør og snø. Den fjerde siden av enga har åpent utsyn mot dalen. En smal dal med en like smal elv, som på denne tiden av året har god vannføring. Fordi elva snor seg fra side til side i dalen, som for å kompensere for sin mangel på bredde, får den ikke så stor fart tiltross for mye vann. Den renner med en klukkende lyd som virker både munter og vennlig.

elva

Sauebreking og bjeller kan høres ganske nær. Sauebjellene har en litt matt klang; lang-lang, lang-lange-lang. Lyden forandrer seg i forhold til hvordan sauene beveger seg. Det er lett å høre om de springer, beiter eller bare rusler av gårde.

Det er to grinder jeg må gå igjennom for å komme på veien ned fra setra. Sauene beiter tett inntil. De stopper opp og kikker forundret på meg når jeg går forbi. Saueøynene er små, men de viker ikke. De følger mine bevegelser. Det ser ut som de prøver å finne ut av hva jeg er, eller hva jeg skal foreta meg. Det samme gjelder for ungdyra som beiter lenger bort, ved ei anna seter; de kikker også opp når jeg kommer. Prater jeg til de kommer de helt bort til gjerdet, og blir stående til jeg har gått. 

nabosauene

Setra har innlagt strøm, men ikke vann. Jeg må gå igjennom den ene grinda for å hente vann fra bekken. Vannet renner fra et rør over en plankerenne. Godt vann. Mye vann. Jeg henter i to dunker om gangen. Lyden av det rennende vannet er så sterkt at jeg instinktivt føler jeg må skru det av når dunkene er fulle, men det renner like sjenerøst videre. Når jeg bærer dunkene oppover stien, fester kroken i grinda og kommer opp på setertrammen, kjenner jeg på det gode ved å bruke kreftene på å kunne hente noe jeg selv trenger til livets opphold. Det samme kjenner jeg når jeg går ut i skåla for å hente ved. Jeg samler sammen litt store kubber som kan brenne en stund, noen små som er gode å få fyr med; bærer det i favnen inn i stua.

 peisstemning

Det er godt å kunne fyre opp i peisen om kvelden, høre den rolige blafringa fra ilden over vedkubbene og videre oppover i pipa. Lyset og bevegelsen fra ilden er mediterende; det er bare den som gjelder der og da.

 

Hyllest til fjellet

 

Stille

Stille gjør du meg

Slipper støy fra verden

Smyger

Smyger inn i celler

Dusjer sjelen

Sakte

Sakte kommer natten

Lyset dempes

Her

Her er jeg

Meg

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under ALVEN

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s