Hyllest til fjellet

Henrik Ibsen har skrevet diktet som jeg siterer fra under her; at når jeg ser høyden (fjelltopper) må jeg vandre og at fjellet gir meg opplevelse av frihet, samt nærhet til Gud (det guddommelige). Fjelltoppene innbyr til utfordring; ønske om å bestige og beskue. Stillheten i fjellet gir ro til tanker, men også fri fra tanker; fred i sjel og sinn.

toppskue

Jeg får bo på ei seter nær Jotunheimen.

Seterhuset med blomsterenga gir gode minner om barneår og frihet til lek; frihet fra ansvar og tunge tanker.

nabokyrne

Marisko

Gleden over å komme til topps, mestre kroppen og kreftene, kjenne på kontrastene sulten og utslitt, mett og uthvilt; gir tilfredsstillelse utover det hverdagslige. Det hever livsopplevelsen utover det dagligdagse.

på vei mot toppen

fornøyelse og begeistring

Nu er jeg stålsatt,

jeg føler det bud

der byder i høyden

at vandre!

Mit lavlands liv

har jeg leved ud.

Her oppe på vidden

er frihet og Gud.

Der nede famler de andre.

Andre fjelldikt finner du også på http://www.klubbis.no/cgi-bin/ungikrk/imaker?id=9459

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under ALVEN

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s