ALENE II

Under forrige ‘Alene’ overskrift skrev jeg at ordet alene behøver ikke være noe som er negativt, men det er mange ganger en utfordring! En utfordring som jeg synes Margaret Skjelbred har formulert helt perfekt i dette diktet som står under her. Jeg synes jeg hører hos henne at til syvende og sist har du bare deg selv å stole på.

Mange ganger er / gjør vi oss? avhengige av andre, vi har forhåpninger, vi har forventninger og så skjer det noe vi annet enn det vi hadde håpet, forventet, ønsket oss. Vi kan bli så skuffet, såret, desillusjonerte, og hvorfor blir det slik?

Er det fordi vi regner med, håper på, forventer, ønsker oss det urealistiske? Det er til syvende og sist bare oss selv vi kan gjøre noe med, leve ut fra, og leve med.

Jeg har en tro på både en Gud, en Kristus, en Hellig Ånd og en himmel, men allikevel er jeg egentlig satt helt alene på jorda. Selvom jeg har denne troen så må jeg leve ut fra meg selv, velge ut fra meg selv – hvem jeg er – oppføre meg ut fra meg selv og være mot andre slik jeg klarer.

Bjørn Eidsvåg synes jeg er litt inne på noe av dette i sangen ‘Eg ser’; jeg må gå, grine, leve og død sjøl, sier Eidsvåg i den sangen, men vi kan gå, grine, leve med hverandre og eventuelt med det guddommelige vi tror på. Døden må vi gjennom alene, men først altså livet og Margeret Skjelbred sitt dikt:

DET ER ALEINE DU ER

Det er aleine du er.
Du kan stå om du sjælver i knærna.
Om du skulle snuble og detta
kan det være ei styrke å vetta:
Du snubla i egne bein,
det var ingen du snubla på tærna.
Det er aleine du er.
Det er aleine du er.
Du skal huse det hele tia;
om livet går mot eller med deg,
om folk er snudd fra eller te deg.
Og mistær´u fotfeste litt
kan du kikke helt nederst på sia
jeg har ei fotnote der*.
 

 

 

—————-
* Det er aleine du er.

Det er fantastisk å høre Margaret lese opp sine egne dikt. Får du sjansen til å høre det burde du sette av tid eller kjøpe lydbok med henne (hvis det finnes?).

Da jeg googlet overskriften til diktet kom jeg inn på Hannes hjørne. Der har jeg vært før, og det er en spennende blogg, derfor har jeg lagt den som tag. Skal legge den inn på mine anbefalte blogger, bare jeg kommer så langt…

Det er jo en redaktørjobb dette å lage seg en blogg 🙂 tar litt tid. Morsom tid!

Hannes hjørne http://hannej.blogspot.com/

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Filosofi

2 responses to “ALENE II

  1. Kate

    Hei 🙂 Flott innlegg! Alene, står for mange av oss som noe trist eller negativt. Det var en gang jeg også så sånn på det. Men det hadde noe med at jeg var alene i meg selv, om du foorstår hva jeg mener? I dag godt voksen og trygg på meg selv, finner jeg det å være alene ganske så tilfredstillende. At det er jeg som er hovedpersonen i mitt liv og tar ansvar og utfordringer som det kommer, alene! Slett ikke verst! 🙂

    • kariannasandvik

      Takk!
      Det er utrolig godt å få gode kommentarer 🙂
      Tilfredsstillende å høre at noen kjenner seg igjen i tankene jeg deler.

      Jeg har forøvrig den siste tiden vært sammen med mennesker som synes livet er enormt tungt, og hvor akkurat Eidsvåg sin sang er ganske så gjeldende. Man står «utenfor» og ser på den som sliter og skulle ønske man kunne hjelpe den/de som nesten ikke vet ut og inn på livet sitt; som synes det er altfor tungt å være alene med byrdebæringen.

      Men det er bra at man ikke er «nede» samtidig. Den som går ved sin nestes side må jo tåle å se sin neste bære byrden alene. Så er det å håpe at børa ikke er tyngre enn at de også kommer ut av slitet med en opplevelse at de klarte å stå løpet alene!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s